Sjekkliste før du bestemmer hvor kameraene skal stå i studio
En praktisk gjennomgang av det du bør avklare om bordet, gjestene og rommet før du setter ned stativene, slik at kameraposisjonene dine blir gjennomtenkte og ikke tilfeldige.
Marte Lindqvist · · 5 min lesetid
Start med bordet, ikke med kameraet
Det første jeg ber deg gjøre, er å tegne bordet sett ovenfra. Et enkelt rektangel eller en halvsirkel på et ark er nok. Marker hvor hver stol står, hvor programlederen sitter, og hvor gjestene har ryggen mot veggen eller kulissen. Mange hopper rett til å stille opp stativer, og ender med posisjoner som passer rommet, men ikke samtalen.
Når bordet er tegnet, ser du raskt hvem som kommer til å se hvem. Det avgjør hvilke blikkretninger du har å jobbe med. Et kamera som står mot blikkretningen gir gjesten et ansikt vendt mot deg. Et kamera på siden gir profil. Begge deler kan brukes, men du må velge det med vilje før dagen i studio.
- Tegn bordet ovenfra med alle stoler
- Marker hvem som sitter vendt mot hvem
- Merk av vegger, kulisser og dører
Hvor mange kameraer trenger samtalen egentlig
Svaret avhenger av hvor mange som snakker og hvor ofte bildet skal skifte. Med to gjester og en programleder klarer du deg ofte med tre kameraer, hvis hvert av dem har en klar jobb. Ett dekker helbildet av bordet, ett tar programleder, ett tar gjestene. Fire eller fem gir flere valg, men også mer å holde styr på når du skal velge bilde underveis.
Spør deg selv om du har mannskap til å betjene hvert kamera. Et kamera ingen følger med på, gir sjelden brukbare bilder. Det er bedre å ha få posisjoner du kjenner godt enn mange du bare hviler på. Skriv ned hva hvert kamera skal gjøre, i én setning, og se om du kan stå inne for den.
- Gi hvert kamera én tydelig jobb
- Tell hvor mange som faktisk kan betjene dem
- Start med få posisjoner og bygg ut senere
Avstand, høyde og blikkretning
Kamerahøyde er en av de tingene som lett går galt. Et kamera som står for høyt, får gjestene til å se små ut og ser ned på dem. Et kamera for lavt gir tung hake og mye nese. Sikt mot øyehøyde for personen som sitter, ikke for den som står ved siden av og ser etter at alt fungerer.
Avstanden bestemmer hvilket objektiv du kan bruke, og hvor mye luft som blir rundt hodet. Står kameraet langt unna, trenger du lengre brennvidde for å få et tett bilde, og bakgrunnen virker nærmere. Tenk gjennom dette før du stiller opp, for å flytte et kamera midt i en prøve koster tid og konsentrasjon.
- Sikt mot øyehøyde for sittende gjester
- Sjekk at det er luft over hodet i bildet
- Vurder avstand og brennvidde sammen
Passer posisjonene lys, kabler og gulv
En posisjon på papiret er ikke ferdig før du har sjekket hva som står i veien. Står kameraet i skyggen av en lampe, eller kaster stativet skygge på bordet? Går kablene over et sted der noen skal gå? Gulvet i et vanlig rom er ofte ujevnt, og et stativ som ikke står støtt gir bilder som svaier.
Gå gjennom rommet med en kollega og se hvor folk kommer til å bevege seg. Programleder skal inn og ut, gjester skal få mikrofon på seg, og noen må kunne nå hvert kamera uten å krype. Kryss av for slike ting i tegningen din, så slipper du overraskelser når alle er på plass.
- Sjekk at stativ og lys ikke skygger for hverandre
- Legg kabler utenfor gangveiene
- Test at gulvet gir støtt stativ
Tegn diagrammet og la en annen lese det
Når du har bestemt deg, tegn et enkelt diagram med bord, stoler og kameraer som små trekanter som peker mot det de skal filme. Gi hvert kamera et nummer og skriv jobben ved siden av. Det tar ti minutter og tvinger deg til å være konkret om ting du ellers bare har i hodet.
Gi diagrammet til noen som ikke har vært med på planleggingen, og be vedkommende forklare hva som skal skje. Hvis de misforstår, er tegningen uklar, ikke personen. Rett opp og prøv igjen. Dette er også et godt tidspunkt å oppdage at to kameraer filmer det samme uten at noen har bestemt det.
- Nummerer kameraene og skriv jobben ved siden av
- La en annen lese diagrammet høyt
- Rett opp uklarheter før prøven
Prøv før du låser posisjonene
Selv en god tegning må prøves. Sett ett par personer ved bordet og la dem snakke i fem minutter mens du ser på bildene fra hver posisjon. Du oppdager raskt hvilke vinkler som fungerer, og hvilke som ser fint ut på papiret, men kjedelig ut i bildet. Det er helt normalt å flytte på ett eller to kameraer her.
Noter hva du endret og hvorfor, rett på diagrammet. Neste gang du setter opp et lignende bord, har du et utgangspunkt og trenger ikke begynne fra null. Over tid bygger du deg et lite bibliotek av posisjoner som du kjenner egenskapene til, og det er det som gjør planleggingen raskere.
- La to personer snakke i fem minutter
- Se på alle kameraene før du låser noe
- Skriv endringer rett på diagrammet
Gå gjennom sjekklisten i rekkefølge: bordet, antall kameraer, høyde og avstand, praktiske hindre, diagram og prøve. Hvis du kan svare konkret på hvert punkt, har du et grunnlag for å bestemme deg. Er du usikker på ett av dem, er det akkurat der du bør bruke tid før stativene settes ned. Kameraposisjoner kan alltid justeres, men en gjennomtenkt plan gjør justeringene små.
Marte Lindqvist
Instruktør, bildeklippingMarte underviser i visuell sekvensering og hjelper deg å lese en samtale for å velge riktig bilde.
Les også
Shotlisten som arbeidsverktøy: slik bygger du den før opptak
En shotliste er et enkelt ark, men den avgjør hvor rolig bildeklippingen blir. Marte viser hvordan hun setter opp listen og hvilke hjelpemidler hun bruker i øvelsene.
Da Kristian byttet objektiv og fikk ansiktet tilbake på skjermen
En kort historie om Kristian, som syntes gjesten så flat og langt unna ut i samtaleprogrammet sitt, og hva et nytt objektivvalg endret ved avstand, dybde og inntrykk.