Da Kristian byttet objektiv og fikk ansiktet tilbake på skjermen
En kort historie om Kristian, som syntes gjesten så flat og langt unna ut i samtaleprogrammet sitt, og hva et nytt objektivvalg endret ved avstand, dybde og inntrykk.
Marte Lindqvist · · 4 min lesetid

Kristian og den flate gjesten
Kristian meldte seg på kurset fordi han laget et lite samtaleprogram i et leid rom, og noe ved bildet plaget ham. Gjesten satt på en stol, lett vendt mot verten, og på skjermen så hun ut som en figur limt på en vegg. Ansiktet var for lite, bakgrunnen for tydelig, og stemningen i samtalen kom ikke gjennom bildet.
Han hadde prøvd å rette på det ved å flytte kameraet nærmere. Det hjalp litt på størrelsen, men ansiktet fikk et merkelig, utvidet preg, og gjesten sa selv at hun følte seg nærgående filmet. Det var da han sendte meg bildene og spurte om feilen lå i lyset eller i kameraet.
Jeg ba ham ikke kjøpe noe nytt. Jeg ba ham fortelle meg hvilken brennvidde han hadde stått på, og hvor langt unna han hadde plassert kameraet i hvert forsøk.
Hva brennvidden gjør med avstanden
Brennvidde handler ikke bare om hvor stort utsnittet blir. Den bestemmer også hvor nær du må stå for å fylle bildet med et ansikt, og avstanden påvirker hvordan proporsjonene ser ut. Står du tett på med vidvinkel, trekkes nese og panne mot kameraet, og ansiktet virker bredere og strammere på en måte gjesten sjelden liker.
Kristian hadde brukt vidvinkelen fordi rommet var trangt. Det er et vanlig valg, og det er forståelig. Men da måtte han stå så nær at gjesten kjente kameraet i pannen, og bildet ga akkurat det inntrykket. Når du øker brennvidden og flytter deg bakover, får ansiktet rolige, naturlige linjer.
Dette er et av de første diagrammene vi tegner i modulen: kameraet, gjesten og en strek som viser avstanden for ulike objektiver, slik at du ser sammenhengen før du tar på utstyret.
- Kort brennvidde krever kort avstand for samme utsnitt
- Lang brennvidde lar deg stå lenger unna og beholde utsnittet
- Nær avstand med vidvinkel forvrenger ansiktstrekk
Dybden bak gjesten
Det andre Kristian la merke til, var bakgrunnen. Med vidvinkelen sto veggen like skarp som ansiktet, og øyet fant ikke ut hvor det skulle hvile. Lengre brennvidde gir grunnere dybdeskarphet og gjør at bakgrunnen mykner, slik at gjesten løftes frem uten at du trenger å endre rommet.
Han fikk et lite hjemmearbeid: sette kameraet på tre ulike brennvidder, justere avstanden så ansiktet fylte omtrent samme del av bildet, og sammenligne tre stillbilder side om side. Forskjellen var tydelig allerede ved første forsøk. Bakgrunnen gikk fra konkurrent til kulisse.
Dybde er ikke pynt. Den styrer hvor seeren ser, og i en samtale vil du at blikket skal bli hos den som snakker, ikke vandre rundt i rommet.
Valget Kristian tok
Etter øvelsen valgte Kristian en middels lang brennvidde for hovedbildet av gjesten, og beholdt en bredere innstilling kun til bildet av hele bordet. Han flyttet kameraet omtrent to skritt bakover, og gjesten fikk en pute av luft rundt seg i stedet for en vegg som presset på.
Det som overrasket ham mest, var at han ikke trengte mer plass. Han trengte bare et annet forhold mellom avstand og objektiv. Rommet var det samme, stolen sto der den alltid hadde stått, og likevel så bildet ut som et annet program.
Han sendte meg en ny opptaksbit uken etter. Gjesten så avslappet ut, ansiktet hadde en rolig form, og bakgrunnen lå mykt bak henne. Jeg skrev ikke mye tilbake, bare at beslutningen hans nå var begrunnet, ikke tilfeldig.
- Middels lang brennvidde til gjesten
- Bred innstilling kun til hele bordet
- To skritt lenger bak ga mer luft
Hva du kan prøve selv
Du trenger ikke et studio for å gjøre den samme øvelsen. Sett en venn på en stol, velg en brennvidde, og fyll bildet med skuldre og hode. Merk deg hvor du står. Bytt brennvidde, flytt deg til utsnittet er likt, og se hva som skjer med nese, ører og bakgrunn.
Skriv ned det du ser i tre korte linjer for hver brennvidde. Etter en liten stund begynner du å kjenne igjen mønsteret uten notater. Det er slik øyet trenes: gjennom sammenligning, ikke gjennom regler du husker.
I kurset gjør vi dette i modulen om objektivvalg, med diagrammer og enkle skriftlige oppgaver. Ingen av øvelsene krever bestemt utstyr, og de passer både for deg som er ny og deg som har filmet en stund.
- Samme utsnitt, tre brennvidder
- Noter avstand, ansiktsform og bakgrunn
- Sammenlign stillbilder side om side
Kristians historie handler ikke om dyrt utstyr, men om å forstå sammenhengen mellom brennvidde, avstand og dybde. Når du vet hvorfor et objektiv gir et bestemt inntrykk, kan du velge det med vilje. Gjesten blir sett på en måte hun kjenner seg igjen i, og samtalen får rom på skjermen.
Marte Lindqvist
Instruktør, bildeklippingMarte underviser i visuell sekvensering og hjelper deg å lese en samtale for å velge riktig bilde.
Les også
Hva et objektivvalg koster, og hva som styrer prisen
Objektivvalg handler om mer enn pengene i butikken. Her går Marte Lindqvist gjennom hva som driver kostnaden, fra brennvidde og lysstyrke til hvor mange du faktisk trenger i et lite studio.
Da Kari lærte å klippe til den som lyttet
En kort historie om Kari, som sto bak kameraet i et lokalt samtaleprogram og oppdaget at det beste bildet ofte er av den som ikke snakker.
Hva betyr øyehøyde og luft når du rammer inn en toshot?
To uttrykk går igjen i studioet: øyehøyde og luft. Her forklarer jeg dem med enkle ord, og viser hvordan de avgjør om en toshot med to gjester ser rolig og ryddig ut.