Hvilken brennvidde passer best til en gjest ved samtalebordet?

Spørsmålet vi får oftest

Nesten hver uke får vi samme spørsmål fra kursdeltakere: hvilken brennvidde skal jeg bruke på gjesten? De fleste venter et tall som en fasit. Svaret er et lite område, og det forklarer hvorfor valget føles mer krevende enn det er.

Brennvidden bestemmer to ting samtidig. Den styrer hvor stort utsnittet blir, og den styrer hvor langt kameraet må stå for å få samme utsnitt. Det andre punktet er det mange glemmer, og det er det som former hvordan gjesten oppleves av de som ser på hjemme.

Vi tar det derfor i to steg. Først ser vi på hva lengre og kortere brennvidde gjør med ansiktet og rommet bak. Deretter går vi gjennom et typisk samtalebord og hva som fungerer der, slik at du kan ta et valg uten å gjette.

Hva brennvidden gjør med ansiktet

Med en kort brennvidde står kameraet nær gjesten for å få et fylt bilde. Da blir nesen litt større i forhold til ørene, og ansiktet kan virke strukket. Gjesten oppfattes som nærgående, og små bevegelser med hodet blir tydelige. Det kan passe i en livlig debatt, men sjelden når du vil at en stille gjest skal virke trygg.

Med en lengre brennvidde flyttes kameraet bakover, og proporsjonene i ansiktet blir roligere. Bakgrunnen ser ut til å komme tettere på, og dybden i bildet flates litt ut. Gjesten virker mer avslappet og mer verdig, fordi avstanden mellom kamera og person gir en slags høflig distanse.

Poenget er ikke at den ene er riktig. Du velger hvilken følelse bildet skal gi, og du gjør det bevisst i stedet for å la objektivet på kameraet bestemme.

• Kort brennvidde: nærhet, mer dybde, mer fortegning
• Lang brennvidde: ro, flatere bilde, naturlige proporsjoner
• Avstanden til gjesten følger valget, ikke omvendt

Et typisk samtalebord som utgangspunkt

Tenk deg et bord for programleder og to gjester, med tre kameraer plassert i en bue foran. Kameraet midt i buen tar helbildet av bordet, og de to på sidene tar enkeltbilder av hver gjest. Alle tre står en god del unna, og det avgjør hva slags objektiv som gir mening.

For enkeltbildene på sidene fungerer en moderat lang brennvidde godt. Du får et brystbilde som er behagelig å se på, og kameraet står langt nok unna til at gjesten ikke merker det. Til helbildet trenger du noe videre, men ikke så vidt at bordets kant bøyer seg i bildekanten.

I kurset tegner du dette som et diagram og skriver brennvidden ved hver posisjon. Da ser du raskt om kameraene konkurrerer om samme plass, eller om hver av dem har en tydelig jobb.

Avstand, dybde og luft rundt gjesten

Når brennvidden endres, endres også hvor mye av rommet bak gjesten som kommer med. Et langt objektiv gir et smalt utsnitt av bakgrunnen, så et rotete hjørne i studioet forsvinner. Et vidt objektiv viser mer av settet, som kan være en fordel hvis du vil vise frem scenografien.

Husk også luften over hodet. Med lang brennvidde er det lett å klippe for tett fordi bildet føles stramt allerede. Hold deg til en fast regel for hodeluft, og kontroller at øyehøyden ligger omtrent i øvre tredjedel av bildet.

Øv gjerne ved å stå på samme sted og bytte brennvidde. Se hvordan det samme ansiktet endrer karakter, og legg merke til at bakgrunnen flytter seg mer enn du forventer.

• Sjekk hva som står i bakgrunnen før du velger
• Hold hodeluften lik mellom alle kameraer
• Bytt brennvidde fra samme standpunkt for å se forskjellen

Vanlige feil i begynnelsen

Den hyppigste feilen er å bruke samme brennvidde på alle kameraer fordi det er enklest. Resultatet er enkeltbilder som ser like ut, uten variasjon i dybde, og et helbilde som blir for stramt eller for flatt. Gi hvert kamera en brennvidde som passer jobben.

Den andre feilen er å la gjesten sitte for nær kameraet fordi bordet er lite. Da tvinges du til et kort objektiv, og ansiktet får fortegning. Flytt heller kameraet bakover og bruk litt mer brennvidde, selv om det krever at du rydder plass.

Den tredje er å justere brennvidden mens programmet går. Zoom i sendingen trekker oppmerksomheten bort fra samtalen. Bestem deg i forkant, og la bildeklippingen skape variasjonen i stedet.

Slik tester du valget selv

Du trenger ikke et studio for å øve. Sett to stoler ved et bord, og la en venn sitte mens du tar bilder fra tre ulike avstander med tre ulike brennvidder. Behold gjestens størrelse i bildet konstant, slik at du bare sammenligner effekten av avstand og perspektiv.

Se bildene ved siden av hverandre og spør deg selv hvilket som får personen til å virke mest til stede, og hvilket som gir mest plass til bakgrunnen du ønsker. Skriv ned valget og begrunnelsen i en liten tabell. Etter noen runder har du egne referanser du kan stole på.

I modulen om objektivvalg er dette øvelsen du gjør først. Den tar ikke lang tid, men gir deg et konkret grunnlag å bygge shotlisten på senere.

• Hold gjestens størrelse i bildet lik
• Sammenlign tre bilder side om side
• Noter brennvidde, avstand og inntrykk