Hva et objektivvalg koster, og hva som styrer prisen

Prisen starter med spørsmålet du stiller først

Når noen spør meg hva et objektiv koster, svarer jeg nesten alltid med et spørsmål tilbake: hva skal gjesten se ut som på skjermen? Brennvidden bestemmer avstand, dybde og hvordan et ansikt oppleves, og det er den avgjørelsen som egentlig styrer budsjettet. Et studio med tre kameraer rundt et samtalebord trenger sjelden tre ulike spesialobjektiver, men det trenger en tydelig plan for hva hvert kamera skal gjøre.

Mange nybegynnere begynner i feil ende og leter etter det dyreste glasset de har råd til. Det gir ofte dårligere resultat enn et rimeligere objektiv som er valgt ut fra rommet. I Objektivvalg-modulen på kurset tegner du først diagrammet over kameraposisjonene, og først deretter vurderer du hva hver posisjon krever. Da blir prisen en følge av behovet, ikke omvendt.

Brennvidde og avstand: tre kostnadsdrivere

Det første som driver prisen opp, er spennet i brennvidden. Et zoomobjektiv som dekker fra vidvinkel til tele er praktisk i et lite studio, men samme fleksibilitet koster mer enn et fast objektiv med én brennvidde. Det andre er lysstyrken. Et objektiv som slipper inn mye lys gir deg mykere bakgrunn og klarer svakere lys, men kravet til glass og mekanikk gjør det dyrere.

Det tredje er avstanden i rommet. Står kameraet langt fra bordet, trenger du lengre brennvidde for å få et tett utsnitt av én gjest, og lange objektiver er sjelden billige. Står det nær, kan en kortere brennvidde gjøre jobben, men da risikerer du at ansiktet får uheldige proporsjoner. I kurset øver du på å regne på dette med enkle skisser før du bestemmer noe.

• Zoom koster mer enn fast brennvidde med samme bildekvalitet
• Større lysåpning gir høyere pris, men ikke alltid bedre bilde
• Lang avstand til bordet krever lengre og dyrere objektiver

Hva du faktisk trenger i et lite studio

I et enkelt samtaleoppsett med to gjester og en programleder holder det ofte med to til tre objektiver totalt. Ett kamera tar helbildet av bordet, to kameraer tar enkeltutsnitt og toshots. Det betyr at du kan velge ett godt zoomobjektiv til siden og to like objektiver til de tettere bildene, slik at fargen og følelsen i bildene blir lik når du klipper mellom dem.

Likhet mellom objektivene er et underkjent poeng. Hvis to kameraer bruker objektiver med litt ulik fargegjengivelse, ser klippet rart ut selv om hvert bilde er pent for seg. Å kjøpe to like objektiver er ofte både billigere og tryggere enn to ulike av høyere klasse. Dette er et av de små grepene som sparer penger uten at du mister noe i bildet.

Kostnader som ikke står på prislappen

Selve objektivet er sjelden hele regningen. Du trenger tilpasningsringer eller festeadaptere hvis kameraene har ulike innfatninger, filter for å kontrollere lys, linseduk og rengjøring, og en ordentlig sekk eller kasse. Stativet må tåle vekten, og tunge objektiver krever kraftigere fluidhoder enn lette. Det blir fort et par tusen kroner ekstra som ikke var med i første overslag.

Tid er også en kostnad. Et objektiv du ikke kjenner, gir deg flere forsøk før bildet sitter. Derfor bruker vi øvelsene i kurset til å teste samme utsnitt med ulik brennvidde, så du lærer hva du trenger før du kjøper. Jeg anbefaler at du setter opp en liste over tilbehør samtidig som du lister objektivene, slik at totalsummen ikke overrasker deg senere.

• Adaptere og festeringer mellom ulike kamerahus
• Stativ og fluidhode som tåler objektivets vekt
• Rengjøring, beskyttelse og transport

Leie, bruktkjøp og lån: hva passer når

Er du i startfasen, kan leie være klokest. Du prøver objektivet i en hel produksjon og ser om det gir deg det du trodde. Leie passer også hvis du bare skal gjøre ett eller to opptak i året. Bruktkjøp kan gi mye for pengene, men krever at du sjekker glasset for riper, sopp og støv, og at du tester skarphet i hele bildefeltet, ikke bare i midten.

Lån fra et lokalt miljø, for eksempel en videoklubb eller en kollega, er et godt tredje alternativ. Det koster ingenting og lar deg teste før du forplikter deg. Uansett vei anbefaler jeg å gjøre samme testopptak med alle kandidatene: en gjest ved bordet, samme avstand, samme lys. Da ser du forskjellen tydelig og kan vurdere om en høyere pris faktisk gir deg noe du bruker.

En enkel måte å sette et realistisk budsjett

Start med diagrammet over kameraposisjonene og skriv ned hvilket utsnitt hver posisjon skal levere. Noter avstanden til bordet og hvor tett du vil gå på ansiktet. Deretter finner du brennvidden som passer, og først da ser du på pris. Slik unngår du å betale for spenn eller lysstyrke du aldri kommer til å bruke i det rommet du faktisk jobber i.

Sett deretter av en buffer til tilbehør, og vurder om to like objektiver kan erstatte ett spesialobjektiv. Jeg pleier å be deltakerne gi seg selv en øvre grense før de begynner å lete, og holde seg til den. Et godt valgt, rimelig objektiv i et gjennomtenkt oppsett gir bedre bilder enn et dyrt glass satt på feil sted. Det er håndverket i planleggingen som teller mest.