Fem feil når du plasserer kameraer rundt samtalebordet

1. Kameraene står for nær bordet

Den vanligste feilen jeg ser hos nybegynnere, er at kameraene plasseres tett inntil bordkanten. Det virker praktisk, men du mister muligheten til å bruke lengre brennvidde, og gjestene får et flatt og litt oppblåst uttrykk på skjermen. Dessuten må operatøren vri kameraet kraftig for å følge en gjest som lener seg frem.

Flytt kameraet lenger bak og bruk en lengre brennvidde. Da får du jevnere proporsjoner i ansiktene og mer rom til å justere utsnittet uten å flytte hele stativet. I diagrammet tegner du en markert avstand fra bordkanten til hver posisjon, slik at du kan gjenta oppsettet neste gang uten å gjette.

Test avstanden med en venn som sitter ved bordet i ti minutter. Du ser raskt om utsnittet blir for trangt når vedkommende gestikulerer, og du kan flytte stativet før det koster noe.

• Tegn avstand fra bordkant til hvert kamera
• Velg lengre brennvidde fremfor å stå tett på
• Test med en person som beveger seg naturlig

2. Alle kameraene dekker de samme vinklene

Når to kameraer står side om side og filmer samme gjest fra nesten samme vinkel, får du ingen reell variasjon i klippingen. Et hopp mellom dem oppleves som en feil, ikke som et bevisst valg. Mange plasserer kameraene etter hvor det er plass, ikke etter hva hvert kamera skal gjøre.

Gi hvert kamera en tydelig oppgave før du stiller det opp. Ett kan dekke hele bordet, ett kan ta toshot av programlederen og nærmeste gjest, og ett kan være dedikert til reaksjonsbilder fra motsatt side. Skriv oppgaven ved siden av posisjonen i diagrammet.

Slik oppstår det naturlig forskjell i vinkel og utsnitt, og den som klipper vet alltid hvilket kamera som svarer på hvilket behov. Det gjør også kommunikasjonen i studio enklere, fordi alle snakker om kamera etter rolle.

• Gi hvert kamera én klar oppgave
• Skriv rollen inn i diagrammet
• Unngå to kameraer med nesten lik vinkel

3. Aksen krysses uten at noen merker det

Rundt et samtalebord finnes en tenkt linje mellom to personer som snakker sammen. Står kameraene på begge sider av denne linjen, ser det ut som gjestene bytter side når du klipper. Seerne mister retningen i samtalen, selv om de ikke kan forklare hvorfor det føles galt.

Hold alle kameraer på samme side av aksen, eller bestem bevisst hvor du krysser den, for eksempel med et vidt bilde som nullstiller orienteringen. I diagrammet tegner du aksen som en stiplet linje og merker hvilken side hvert kamera tilhører.

Når bordet har flere enn to personer, får du flere akser. Velg da en hovedakse, ofte mellom programleder og hovedgjest, og la de andre rette seg etter den. Det er bedre med litt kompromiss enn et bilde som hopper frem og tilbake.

4. Operatørens og gjestenes sikt blir glemt

Et kamera som står midt i gjestenes synsfelt, får folk til å se mot linsen eller bli stive. Likeledes kan en operatør som står bak en lysstativ eller en kabelhaug, ikke bevege seg fritt. Slike praktiske forhold blir ofte oppdaget først når opptaket er i gang.

Tegn inn gjestenes blikkretninger i diagrammet og se at ingen kameraer står der de naturlig ser. Sett av en gangvei og et arbeidsområde bak hvert kamera, og legg kabler langs veggen, ikke over gulvet der operatøren går.

En liten kontrollrunde før opptak sparer mye tid. Be en person gå gjennom studio som operatør, og se om vedkommende kommer til alle posisjoner uten å ta med seg stativer eller snuble i ledninger.

• Marker blikkretninger i diagrammet
• Reserver arbeidsplass bak hvert kamera
• Legg kabler langs veggen

5. Ingen tegner det ned

Den siste feilen er kanskje den mest kostbare: oppsettet finnes bare i hodet til den som bygde det. Neste opptak starter man på nytt, og små forskjeller i avstand og høyde gjør at bildene aldri ser helt like ut fra gang til gang.

Et enkelt diagram sett ovenfra tar ti minutter å tegne. Merk bordet, stolene, kameraene med nummer, aksen og omtrentlig avstand. Legg til høyde og brennvidde som korte notater ved siden av.

Diagrammet blir også et felles språk når flere samarbeider. Instruktørene på kurset ber deg tegne ett for hver øvelse, fordi det tvinger deg til å bestemme deg før du flytter noe. Du bygger gradvis et lite arkiv av oppsett du kan bruke på nytt.